Trenger du noen tips til forsknings-hypoteser?
Enten du er humanistisk psykolog eller naturvitenskapelig vil disse tema være relevante.
Temaene har jeg dumpet borti flere ganger i forbindelse med faglige diskusjoner, barn og voksne voldsofre. Temaet er derfor også relevante for alle terapeuter, helsearbeidere og politikere. Temaene kan også være relevante i en eller annen form for et bredt utvalg av fagkretser. Håper at du her kan få inspirasjon til din oppgave, eller prosjekt.
Første gang jeg befattet meg med temaet "forskning og etikk" var jeg student og avsluttet en grad med en oppgave om forskning og etikk i en forskningsinstitusjon som hadde ansvar for studentens forskningstema. En stor gruppe studenter forsket på en overnasjonal forskning, som hadde implikasjoner på flere lands helsesystem. Jeg gjorde min forskningsanalyse to ganger (mange tester pr. gang.). Det første resultatet forvirret meg. Institusjonens autoritet blant studentene antydet et solid forskningsgrunnlag (forskningsdata). Andre gang fikk jeg en A. Jeg hadde da oppdaget at mine analyser likevel var riktige, men at jeg i min naivitet og respekt hadde oversett det egentlige problemet, at de forskningsdata som vi skulle studere ikke var reliable. Jeg trodde først at jeg ikke var kompetent til å gjøre analysen, fordi jeg ikke fikk bekreftet faktum som testen viste ikke var et faktum. Jeg søkte råd utenfor det fagmiljø jeg befant meg i, for å få en 'second opinion', og fikk min antagelse og analyse bekreftet, og gode råd som støttet meg på å være pinlig nøye på å være faglig fokusert på faktum. D.v.s. å være objektiv om det subjektive og objektet. Resultatet pekte på forskningsinstitusjonens forskere sine arbeidsbetingelser, og hvordan konsekvensene påvirket deres forskning og de landene som deres forskningsresultat skulle veilede (opplyse med fakta kunnskap fra forskning). Det påvirket også studentene. Resultatet pekte på ledelse og bevilging av resurser. Det er en "næringskjede" fra samfunnsledelse, til institusjonsledelse, til avdelingsledelse, til ledelse av studenter, til forskningsresultater, til de samfunnsgrupper som trenger forskningsresultatene til utvikling av sin gruppe.
Det er et etisk dilemma man kan støte bort i på flere områder. Nedenfor har jeg satt opp noen punkter, som tema ovenfor berøre, og tilsvarende. Håper dette kan gi noen et forskningstema eller flere, inspirasjon til et annet, eller ditt eget.
"Kunnskap" versus "Kompetanse" versus "Innsikt"
"Autentisk" versus "Inautentisk" versus "Autentisk Inautentisk" [ ;-) ]
"Ontisk" versus "Ontologisk" versus "Ontologi"
"Sympati" versus "Empati" versus "Sadistisk" versus "Sadisme" versus "Sadist"
"Ærlighet". "Etikk". "Kjærlighet"; "kjærlighet for noe" versus "kjærlighet til noen" versus "Trygghet" versus "Åpenhet". Om hva?
"Dedikert"/"Dedikasjon". Begreper har definert innhold, verdi, verdiladning, fokus og retning. Etymologi er dermed en viktig grunnstein.
det påvirker forskning, og forskningens pålitelighet
det påvirker terapeut - klient relasjonen
kan man for eksempel helbrede en klient som ikke våger å være ærlig, en klient som blir manipulert (man kan det, men det forutsetter en del..)
kan man for eksempel hjelpe en pasientgruppe om terapeutisk kunnskap ikke bygger på reliabel kunnskap, forskning, kompetanse
"Ærlighet", "Manipulasjon mellom faggrupper," og "Faktum"
hvordan bygges velferdssamfunnets helse
"Tillit" "Kritisk tenkning" versus "Kritikk", "Objektiv" versus "Subjektiv", "Sympati", "Empati" og "Innsikt" er essensielle (evige) tema man ikke kan unnlate. Dette er grunnpilarer i naturvitenskapelig forskning. I Humanistisk vitenskap har vi noe mer.
Følg meg gjerne på Facebook
Mvh
Astrid E.K.
Astrid Elsie Klungseth, BSc, MPsych
Syv års studier i psykologi og medisin/biologi
Medlem av APA Div. 032 - Society of Humanistic Psychology
Comentários