Et bidrag og kommentar til NrK TVs serie Folkeopplysningen med tema Psyk den 28.09.22. Programmet er et meget godt innlegg i en viktig debatt.
NB! Merk at alle ikke feies under "én kam". La deg ikke provosere, dette er ikke en anklage mot legevitenskapen. Les gjerne hele bloggen, da vil du forstå hensikten.
Vranglæren
Norske leger forkynner vranglære til sine pasienter. De glemmer et naturvitenskapelig mantra, som også gjelder for vitenskapelig humanistisk psykologi: Hvis kompet ansen man har ikke strekker til betyr ikke dette at det man ikke forstår ikke finnes, man har bare ikke oppdaget det ennå. Det er da man i ekstra stor grad trenger komparativ[1] kunnskap. Norske leger, psykiatere (leger med spesialisering i nevrokjemi) og psykologer forkynner vranglære og depriverer (frarøver) pasienter helbredsmuligheter, som ekspertisen selv ikke har kompetanse til å gi pasientene. Norske leger, psykiatere og psykologer forkynner at denne kompetansen ikke finnes, og at der den finnes er den upålitelig (deres dobbeltkommunikasjon avslører bedraget). Norske leger, psykiatere og psykologers holdning bygger på en fordom, en kunnskapsløshet, en falsk viten. De forkynner dermed at de har en dissosiert[2] (avsondret) kompetanse, når de forteller sine pasienter at vitenskapelig humanistisk psykologi ikke er en pålitelig kompetanse. Noen går så langt at de forbanner vitenskapelig humanistisk psykologi sin virkekraft. Det er en svært skadelig holdning. Noen bruker sadistiske metoder for å hindre dens plass i norsk helsevesen. Man undertrykker pasientenes rett til helbred på områder der naturvitenskapen ikke strekker til. Det er galskap satt i system. I dette systemet finnes bl.a. et miljø som mener at det er etisk å la suicidale ta livet av seg. Fordi systemet mangler adekvat redskap[3] (kompetanse) til å hjelpe? Psykologien har lenge hatt kunnskap om at menneskets psyke fungerer med noe som ikke er fysisk og sosialt kontrollerbart. Naturvitenskapelig psykologi kaller dette for stimulus respons metodens O-funksjon. Når man ikke finner kjernen i O-funksjonens budskap, betyr det ikke at den likevel ikke finnes. At man ikke har redskap til å forstå essensen i den, legitimerer ikke fornektelsen av at den finnes.
Vranglæren er en naiv innstilling som skyldes manglende innsikt av noe som er fremmed for en, noe man på en eller annen måte ikke forstår, fordi det er så annerledes en den vante lære og hverdag. Vitenskapelig humanistisk psykologi er diametralt forskjellig fra naturvitenskapen som norsk helsepersonell bygger sin kompetanse på. Norsk helsepersonell fokuserer ene og alene på biologi (muskler, skjelett, indre organer, nerver, kjemi og kognisjon). Vitenskapelig humanistisk psykologi er ingen av delen. Den fornekter ikke legevitenskapen av den grunn, heller ikke øvrig naturvitenskap, men den sier at det er noe mer som er essensielt viktig for psykisk og fysisk helse og sosial funksjonsevn
e, nemlig psykens grunnleggende egenskap; sjelen. Psyke betyr sjel. Sjelen er din person, essensen i mennesket, som «knytter» hele organismen sammen til én helhet. Psykologien i norsk helsevesen har bevisst valgt bort sjelens eksistens. Denne eksklusjon hindrer ikke at sjelen eksiterer og er viktig for mennesket. Sjelen er spesielt viktig for bl.a. seksualitetens helsemessige og relasjonelle betydning. Reduseres seksualiteten til kropp alene skades sjelens sunne dynamikk. Derfor er f.eks. voldtekt så skadelig, det rammer hele mennesket og skal derfor forstås som ren tortur mot den som er voldtatt, uansett hvilken alder man har når man utsettes for dette. En prostituerende holdning til mennesker, i krig og fred, er svært skadelig for personene som rammes, og for samfunnet. For samfunnet er det en Trojansk Hest. Å ignorere forskjellen mellom naturvitenskapen og humanistisk vitenskap, og den likeverdige verdien av begge, er dødelig for både kropp og psyke, og dermed
også like skadelig for kognisjon og psykomotorisk helse, som for sjelen. Samfunnet består av individuelt forskjellige sjeler. Politikk organiserer samfunnets struktur, ansvar og velferd.
Rekkefølgekonsekvenser
Som følge av den enorme stressbelastningen som slik skade medfører, og dens langvarige påvirkning av kropp og hjerne (nervesystem), aktiveres en mekanisme i kroppen som bryter ned alt biologisk vev. Denne prosessen er smertefull, og kan operere på ulike steder i kroppen til varierende tider på døgnet. Året rundt? Ignoransen som her diskuteres skaper og forsterker apati (sjokktilstand, maktesløshet) hos klienten. Ubehandlet apati kan medføre vegetative tilstander i både psyke og kropp, man blir matt. Prosessen kan stoppe
s av sjelens tro på et bedre liv, og adekvat autentisk innsikt som helbreder (f.eks. til forskjell fra adekvat idioti). Denne dissosiasjon av psyken (sjelen), som norske leger, psykiatere og psykologer forkynner for sine pasienter, og studenter, fremmer derfor sadismens holdninger. Sadismen objektiverer mennesker, i vilt raseri. Til forskjell fra den naturvitenskapelige ekspertisen, har den som lider av sadismens tilstand forsøkt å få hjelp, men møtt fordommer og inkompetanse, som dermed også «fanger» klienten i en sykdomsutvikling som ender i psyko-pati (ultimat apati) og raseri mot alt som ikke forstår dem og dermed skader mer. Mennesket er ingen maskin, hvis sjelen får sin rettmessige plass i mennesket. Negerer (dissosierer) man sjelen, legger man til rette for sykdomsfremkallende prosesser. Dissosiasjon er negering, fortrenging, og fornektelse av det som er så truende at man ikke kan mestre dets tilstedeværelse. Psyko-pati kommer av fortrengte følelser, helt avsondret, en ultimat disossiativ tilstand men ikke fullstendig uten kontakt med omverdenen. Det er sjelen i sitt lønnkammer – solipsism.
Norsk Helsevitenskap Dissosierer Det Essensielt Menneskelige
Vitenskapelig humanistisk psykologi springer ut fra en tverrfaglig kompetanse, hvor man har sett og forstått at mennesket er noe mer enn fysikk. Tverrfagligheten består bl.a. av psykiatere, filosofer, matematikere, troens forstandere, psyke-loger m.fl. De har sett og forstått at mennesket er en treenighet som består av mer enn biologisk vev og kje
mi, og ikke kan fungere som menneske uten en sjel. En økende mengde norsk helsepersonell har i sitt virke sett og forstått virkekraften av dette, og har søkt i humanistisk psykologi for mer informasjon og blitt kurset i dette i og utenfor det norske utdanningssystemet, men på et begrenset faglig grunnlag. Man kan man ikke virke etter forutsetningene for å være vitenskapelig, om man ikke får helhetlig tilgang på en utdanning i adekvat autentisk viten. Dette gjelder like fullt for humanistisk psykologi. Metodene i vitenskapelig humanistisk psykologi betinger en godt utviklet empatisk evne, uten empati mangler man forståelse og man hindres i å generere autentisk innsikt. Dermed frarøves det norske samfunn en pålitelig viten. Noen går så langt, for å møte aksept for sin interesse fra naturvitenskapen, at de reduserer eller komplett misforstår humanistisk psykologi og forveksler den med
kognisjon. Kognisjon handler om hjernenerver og lagerfunksjoner i hjernen for kunnskap, og tilhører derfor naturvitenskapen. Kognitiv vitenskap kan ikke forklare essensen i humanistisk psykologi. Vitenskapelig humanistisk psykologi fokuserer ene og alene på «uhåndgripelige» fenomen, som man lett kan oppdage, i all menneskelig fungering, om man har adekvat autentisk viten. Naturvitenskapelige metoder kan ikke benyttes i vitenskapelig humanistisk psykologi. De er komparative paradigmer, og har gjensidig ekskluderende kunnskap. Sammen omfavner de hele mennesket. Norske leger, psykiatere og psykologers holdning til humanistisk psykologi skader dermed pasienters helbredsmuligheter på mangfoldig vis. Pasientene lider dermed også av deprivasjon av adekvat terapi.
Norske Legers Vranglære En «Kreftsvulst» I Norsk
Helsevesen
Norsk helsevitenskap frarøves innsikt, støtter seg til farmakologi som vitenskapen selv dokumenterer at ikke virker på mentalt syke pasienter. Dette kan vitenskapelig humanistisk psykologi gjøre noe med, uten psykofarmakologi. Det er ikke uten grunn at naturvitenskapelig helsepersonell ønsker mer innsikt, de har selv sett behovet som f.eks. at tidshorisonten for helbred (om det faktisk tror pasienter kan helbredes) er mye kortere og mer effektiv innen vitenskapelig humanistisk psykologi enn i naturvitenskapen. Det norske samfunn påføres store tap i form av reproduksjon av lidelser, frarøvelsees av arbeidsdyktige og prososiale mennesker, i tillegg til de enorme økonomiske utgifter til uhelse som kunne være kurert.
Norsk Naturvitenskapelig Helsevitenskap Negerer Sin Egen Viten
Naturvitenskapelig psykologi postulerer at når man tar håpet fra mennesker, tar man også livslysten fra dem. Om dette er vi helt enige. Håp er tro, troen på et bedre liv, f.eks
. etter voldtekt, krigsopplevelser, vanskelig oppvekst, sykdom, en dårlig eksamen, kjærlighetssorg etc. . Uten håp dør mennesket! Man kan dø av kjærlighetssorg. Når det kommer til menneskets praktisering av sitt håp, sin tro, sin lengsel hevder både psykologer, psykiatere og leger at man er mentalt (biologisk begrep) syk, og tilbyr kjemi, og «varig» diagnose. Man er verken mentalt eller psykisk syk! Sannheten er at de mangler redskap og viten. Som tro er, er også psyken, en uhåndgripelig realitet som norsk naturvitenskapen ennå ikke har klart å forstå, da verken tro eller psyke er en fysisk enhet. Dette til tross for deres tro på seg selv?
Alt som skjer i, og med, denne uhåndgripelige essens skaper likevel reaksjoner i kroppen, fordi disse menneskelige egenskapene interagerer og gjør oss til et helt menneske. F. eks. kroppslig hukommelse, som bl.a. seksuelle traumer skaper. Som f. eks., barn og unge som voldtas, de husker gjerne ikke voldtekten, men kroppen gjør det og reagerer assosiativt på stimuli hele livet (om de ikke får rett terapi). Kroppens normale funksjon og traumenes grelle erfaringslager interagerer, og kommuniserer traumet i situasjoner hvor man burde være trygg, bli forstått og hjulpet. Ubehandlet skapes følgekonsekvenser i samfunnet. Den naturvitenskapelige psykologien reduserer denne egenskapen til kognisjon (kje
misk påvirket tenkning). Denne troen på kognisjon har også skapt troen på at roboter, IA-psykologi (artificial intelligence), kan erstatte mennesker. Robotene «tenker» det som menneskene som skaper dem tenker.
Men de glemmer mer enn ett fenomen, bl.a. urspråket som benyttes mer frekvent når kulturens språkformer ikke kan uttrykke det man tenker og føler. Dette symbolspråket er rikere enn skrift og tale, og har en større kompleksitet i budskapet som kommuniseres, enn alt annet. Sjelen har også en annen kommunikasjonsform, transcendence som særlig de minste barna er avhengig av at man forstår, men alle har i seg. Urspråkets uttrykksformer blir kalt kunst, det er også menneskets høyeste intelligente uttrykksform. Menneskets urspråk kommuniserer med former og symboler og blir ekstra viktig for mennesket når moderne språk er krevende, eller umulig. For pasienter som mister tillit, til mennesker, eks
pertisen og seg selv, kan symbolspråket tilslutt bli den eneste pålitelige informasjonskilde. Vår dypeste bevissthet kommuniserer med menneskets urspråk, symbolene er lik på tvers av kulturer, men kommuniseres med den gjeldende kulturelle uttrykksform. Man glemmer, blant vitere, at også det moderne språk er symboler for en uhåndgripelig mening. Selve ordet viten er et symbol på noe som man forstår, og denne forståelsen er i seg selv et fenomen. Viten får man ved systematiske undersøkelser av tendenser, systemer, regler, fysiske former m.m., med den hensikt[4] å finne mønster i f.eks. adferd (holdninger, hendelser, egenskaper, reaksjoner) og funksjoner. Viten betyr kunnskap med innsikt. Kunnskap uten innsikt kan være farlig, derom kan vi enes. Man kan også enes om at komparativ viten er like pålitelig, om man har autentisk innsikt i sitt eget fagfelt. Disse paradigmene (vitenskapelige verdener) kan ikke mikses, og må ikke forveksles, men de utfyller hverandre. Det gagner den syke og samfunnet som den lever i, om ikke det gjeldende samfunn er sadistisk. Flere friske, mindre sadisme, lettere psykiske lidelser kan annulleres «i ett nu», vi kan dermed også skape et varmere samfunn for alle, også i norsk helsevesen og utdanning.
Astrid Elsie Klungseth, BScP, MP/HP
Psykoanalytiker og sjelesørger
[1] Sideordnet og likeverdig kunnskap. [2] Dissosiasjon kan beskrives med ord som; skilt ut, avskåret, ekskludert, splittet bevissthet, og fornektelse. [3] Naturvitenskapelig og vitenskapelig humanistisk psykologi har helt forskjellige metoder for terapi, men kan ikke benytte hverandres redskaper. Benyttes den andres redskap skapes ikke-autentisk viten. Paradigmenes innsikt hver for seg kan samlet forstå en helhet (f.eks. menneskets helse). [4] Ordet hensikt representerer et fenomen som forteller at man har et formål.
Comentarios